For helsepersonell

Insulinbehandling

Når vi spiser, starter produksjonen av insulin i de Langerhanske øyer i bukspyttkjertelen (pankreas). Cellene som produserer insulin kalles beta-celler. Insulin er et hormon som hjelper cellene i kroppen med å ta opp sukker, slik at det kan nyttegjøres som energi for eksempel i en muskel. Bukspyttkjertelen er følsom for mat og når vi spiser sprøyter den insulin ut i blodet. Insulinet følger da med blodstrømmen til kroppens forskjellige celler.

Personer som får type 1 diabetes, mister evnen til å lage insulin, og er derfor avhengig av å få tilført dette hormonet kunstig. De som har type 2, har som regel nok insulin, men insulinet virker dårligere (såkalt insulinresistens).

Når kroppen ikke kan produsere sitt eget insulin er det nødvendig å tilføre insulin for å kunne opprettholde et stabilt blodsukker. Insulin kan injiseres ved hjelp av en sprøyte eller en penn, eller via en insulinpumpe. Insulin kan ikke tas som tablett fordi magesyren bryter det ned.

Det er en mengde med insulintyper. Legen kan ofte foreskrive 2 typer insulin: måltidsinsulin og basalinsulin. Måltidsinsulin (bolus) er brukt for å kontrollere blodsukker etter et måltid, mens basalinsulin gis for å ha et stabilt basalnivå av insulin gjennom hele døgnet.

Hvordan tar man insulin?

Som regel taes insulin ved hjelp av sprøyter som man selv setter under huden, oftest rundt magen/navlen. Insulin ødelegges i tarmen og kan derfor ikke drikkes/spises. En spesiell type insulin kan settes intramuskulært (inn i muskelen). Noen bruker i dag insulinpumpe - denne gir en programmerbar innsprøyting av insulin under huden, slik at man slipper hyppige sprøytestikk.

De ulike typene insulin

All typer insulin har samme styrke, men ulike typer insulin virker med forskjellig hurtighet og varighet. Hovedtypene av insulin er:

• Ekstra hurtigvirkende insulinanaloger Begynner å virke etter 10 - 20 minutter. Maksimal effekt etter 1 -2 timer. Varighet opp til 3 - 5 timer.
• Hurtig-/korttidsvirkende insulin Virker i løpet av 30 minutter. Maksimal effekt i løpet av 1 - 3 timer. Varighet opp til 7 - 8 timer.
• Middels langtidsvirkende insulin Begynner å virke etter 1,5 timer. Maksimal effekt etter 4 - 12 timer. Varighet opp til 16 - 20 timer.
• Langtidsvirkende insulinanaloger Begynner å virke etter ca 1 time. Maksimal effekt etter 3-14 timer. Varighet opp til 24 timer.
• Kombinasjon av hurtig- og middels langtidsvirkende insulin/insulinanaloger Begynner å virke etter 10 - 20 minutter. Maksimal effekt etter 1 - 4 timer. Varighet opp til 16 - 20 timer.

Dosering av insulin

Insulin tilpasses hver enkelts behov og matvaner. Som regel injiseres insulin 1-5 ganger om dagen, og gjerne en kombinasjon av kort- og langtidsvirkende insulin. I noen tilfeller må man være oppmerksom på at behovet for insulin blir større eller mindre:

• Når man er syk må som regel insulindosene økes. Da er det viktig å kontrollere blodsukkeret oftere enn det man vanligvis gjør.
• Når man har feber må insulindosene økes.
  Ved tøff fysisk aktivitet må man enten spise mer og/eller ta mindre insulin - man forbruker her mer og fortere blodsukker og kan derfor få for lavt blodsukker dersom man ikke justerer i forhold til dette.
• Noen medisiner øker blodsukkeret og man må derfor øke insulindosene (kortison-holdige medisiner)
• Ved operasjoner kan blodsukkeret øke av flere grunner - og blodsukkeret må derfor kontrolleres nøye.
• Alkohol påvirker kroppens evne til å lage/gi ut sukker, og en person med diabetes kan derfor få for lavt blodsukker etter å ha drukket alkohol. Man må da ta mindre insulin.
• Insulin må sprøytes inn under huden, da det ellers ødelegges i tarmen. Insulinet injiseres 1 -5 ganger daglig og må balanseres i forhold til matinntaket for blant annet å unngå lavt blodsukker. Det finnes mange typer insulin på markedet. Mest vanlige er hurtigvirkende (3-5 timers varighet) og langsomtvirkende (12-16 timers varighet) insulin.

Kilde: Lommelegen.no