Accu-Chek®

Tekststørrelse: Reduser Øk

VelkommenLogg deg inn | Opprett konto

Vennligst logg deg inn.

Glemt passord?

Avbryt

For helsepersonell

Accu-Chek tilbyr egne online-tjenester for helsepersonell i både primær- og spesialist-tjenesten. Klikk på linken nedefor og få en oversikt over hva vi tilbyr.

Service for helsepersonell

Del denne siden Send denne siden som e-post Skriv ut denne siden

Lukk X

Velg et alternativ for deling:

Lukk X

Send siden på e-post

Alle felt er krevd.

Tips: For å sende til flere e-post adresser, separer hver e-post adresse med et komma.

Avbryt

Behandling

Diabetes har ingen kur, men kan behandles. Med den riktige behandling kan du redusere eller til og med forhindre diabetes senkomplikasjoner. Vanlige behandlinger for diabetes inkluderer multiinjeksjoner, tabletter, diett og trening. Jobb nært med din lege/diabetessykepleier for å lage den beste behandlingsplanen for deg.

Diabetesbehandlingens fire hjørnesteiner er motivasjon/kunnskap, kost, fysisk aktivitet og eventuelle medisiner.

Personer med diabetes bør kunne måle blodsukkeret sitt selv. Dette vil gjøre hverdagen tryggere, fordi man da selv blir i stand til å regulere blodsukkeret i forhold til hva man gjør.

Like viktig er det å lære om sykdommen. Opplæring og kunnskap om egen sykdom er en forutsetning for god egenomsorg. Å oppnå god diabeteskontroll kan ta tid, ikke alt kan læres på en gang.

Her pekes det på noen faktorer som kan hjelpe til et godt liv med diabetes.

  • Hvis du røyker, prøv å slutte. Røyking øker faren for sykdommer i hjerte- og blodårer, og personer med diabetes er i utgangspunktet mer utsatt for slike komplikasjoner.
  • Finn din trivselsvekt. Overvekt kan være en utløsende faktor for type 2-diabetes. En vektreduksjon gir bedre utnyttelse av insulinet. Overvektige har dertil ofte høyt blodtrykk, og sammen med diabetes gir dette økt risiko for hjerte- og karsykdommer.
  • Mosjoner regelmessig. Fordelene ved fysisk aktivitet er mange. Man kan komme ned i vekt, mosjon senker blodsukkeret og får ditt eget insulin til å virke bedre m.m. Ikke minst gir det gode gevinster på lang sikt. En halvtimes rask spasertur tre ganger i uken holder, men for å oppnå en målbar effekt bør man bli varm og svett.
  • Spis sunt. Uavhengig av hvilken type diabetes man har, brukes kosthold til å regulere blodsukkernivået, forebygge høye kolesterolverdier og høyt blodtrykk. Personer med diabetes må, som en del av egenbehandlingen, spise ekstra sunt. Man bør derfor blant annet tilegne seg kunnskap til å vurdere den samlede mengden av sukkerarter i måltidene og andre faktorer som påvirker blodsukkeret. Dessuten bør man fordele maten på 4-6 måltider om dagen. Les mer om kostråd ved å klikke her.

For mange personer med diabetes er det i tillegg nødvendig med medisiner.

  • Blodsukkersenkende tabletter: Det finnes tabletter som både øker kroppens insulinproduksjon og bedrer insulinvirkningen, og tabletter som kun har den siste egenskapen. Tabletter tas 1-3 ganger daglig og kan gi lavt blodsukker (hypoglykemi).
  • Insulin må sprøytes inn under huden, da det ellers ødelegges i tarmen. Insulinet injiseres 1-5 ganger daglig og må balanseres i forhold til matinntaket for blant annet å unngå lavt blodsukker. Det finnes mange typer insulin på markedet. Mest vanlig er hurtigvirkende (3-5 timers varighet) og langsomtvirkende (12-16 timers varighet) insulin.

Diabetesbehandlingens mål er todelt. Det kortsiktige målet er daglig velvære og symptomfrihet. På lang sikt er målet å hindre eller forsinke utviklingen av eventuelle senkomplikasjoner.

Kilde: Hva er diabetes? (Informasjonshefte fra Norges Diabetesforbund)

Komplikasjoner

Dersom du går med forhøyet blodsukker over lengre tid, kan du utvikle senkomplikasjoner som følge av diabetes som :1

  • Hjerte/karsykdom
  • Slag
  • Nyresykdom
  • Nerveskade/fot
  • Fordøyelsesproblemer
  • Øyesykdom
  • Tann og tannkjøttproblemer
  • Ereksjonssvikt

1 National Diabetes Information Clearinghouse. Diabetes, hjertesykdom og slag Kilde http://diabetes.niddk.nih.gov/dm/pubs/stroke/#connection.
2 Endocrine Today. Bruk av SMBG resultater er nødvendig for vellykkete resultater. Kilde . http://www.endocrinetoday.com/view.aspx?rid=30180.

 

Insulinpumper

Med insulinpumpe prøver man å få til en best mulig etterligning av kroppens normale insulinsekresjon.

Hva er en insulinpumpe?

En insulinpumpe er på størrelse med en liten mobiltelefon. Den har en ampulle/sprøyte med insulin som er koplet til en slange med en nål i enden. Nålen kan være et mykt plastrør eller av metall. Det brukes alltid hurtigvirkende insulin i en insulinpumpe.

Hvordan virker en insulinpumpe?

Nålen, som kobles til enden av slangen, festes under huden. Det vanligste stedet er på magen.

Pumpen programmeres til å gi den mengde insulin som kroppen trenger (basaldosen). Dette utgjør ca 50% av totaldosen. Dette kan enkelt endres av brukeren selv dersom det er nødvendig.

Resten, ca. 50%, settes i forbindelse med måltider, etter samme prinsipp som ved vanlig mange-injeksjonsbehandling. Forskjellen er at nå har man insulinet i pumpen og nålen på plass under huden. Man gir pumpen beskjed om hvor stor måltidsdosen skal være og setter denne. Altså ingen ekstra stikk.

Hverdagen med pumpe?

Nålen skiftes ca. hver 2. - 5. dag. Det er viktig med god hygiene når man skifter nål.

Pumpen kan man ha på i de fleste situasjoner. Det finnes ulike måter å feste eller bære pumpen på. Man kan bære den i en lomme, i et belte i livet eller under klærne. Pumpen kan kobles fra i flere timer uten å ta ut nålen.

Selv om man starter med insulinpumpe, er det mulig å ta pauser fra den, for eksempel ved sydenturer og lignende.

Fordeler med pumpe

  • Den gir muligheter for å etterligne en fysiologisk insulinprofil for hver enkelt bruker, spesielt om natten slik at risikoen for følinger og insulinsjokk reduseres.
  • Man blir mindre avhengig av å måtte tenke på tidspunkter for måltider.
  • Man har alltid insulinet med seg.
  • Det blir betydelig færre stikk.

Forsiktighetsregler

Siden insulinpumpen bare leverer hurtigvirkende insulin, har ikke kroppen noe ekstra insulinlager. Det betyr at dersom ikke insulinet leveres slik det er tenkt, ved for eksempel stopp i nål eller slange, eller at nålen har sklidd ut, går man fort tom for insulin.

Ketoacidose (syreforgiftning, svært høyt blodsukker) kan av den grunn utvikles i løpet av få timer. Derfor skal en pumpebruker alltid tenke ketoacidose ved magesmerter og kvalme.

Kilde: www.diabetes.no

Tilbake til toppen

Bedre blodsukkerkontroll med SMS-varslinger

Glemmer du av og til å sette insulin, eller måle blodsukkeret ditt? Det er viktigere enn du tror å huske på nettopp dette - få hjelp her!

Gi omsorg til andre

Har du noen i familien med diabetes? Finn ut hvordan du kan hjelpe dem med deres daglige blodsukkerkontroll.

Denne websiden inneholder informasjon om produkter som er målsatt til en stor mengde med tilhørere og kan inneholde produktdetaljer eller informasjon som ellers ikke er tilgjengelig eller gyldig i ditt land. Vennligst vær oppmerksom på at vi ikke tar noe ansvar for tilgang til informasjon som muligens ikke er i samsvar med noen gyldig juridisk prosess, regulering, registrering eller bruk i bostedslandet ditt.