Accu-Chek®

Tekststørrelse: Reduser Øk

VelkommenLogg deg inn | Opprett konto

Vennligst logg deg inn.

Glemt passord?

Avbryt

For helsepersonell

Accu-Chek tilbyr egne online-tjenester for helsepersonell i både primær- og spesialist-tjenesten. Klikk på linken nedefor og få en oversikt over hva vi tilbyr.

Service for helsepersonell

Del denne siden Send denne siden som e-post Skriv ut denne siden

Lukk X

Velg et alternativ for deling:

Lukk X

Send siden på e-post

Alle felt er krevd.

Tips: For å sende til flere e-post adresser, separer hver e-post adresse med et komma.

Avbryt

Hva er diabetes?

Diabetes er en av våre mest vanlige stoffskiftesykdommer. Diabetes er en kronisk og kompleks sykdom. Jo mer kunnskap du har, jo bedre kontroll vil du ha - og jo bedre vil du føle deg. På denne siden vil du finne en mengde ulike artikler og sider som vil ha interesse for deg som har diabetes, eller for deg som har spesiell interesse for sykdommen (enten som pårørende eller som helsepersonell). Melder du deg inn i Accu-Chek Club, vil du automatisk få tilsendt vårt medlemsblad Accu-Chek Club News. Medlemsskapet er gratis.

Verden har i dag 246 millioner personer diabetes og det er forventet at 380 millioner vil ha diabetes innen 2025.1 Selv om nesten 4% av verdens befolkning,2 har diabetes vet mange veldig lite om sykdommen.

I Norge er det i dag rundt 265.000 personer diabetes. Av disse har rundt 25.000 type 1-diabetes, mens resten har type 2-diabetes. Rundt halvparten av dem med type 2-diabetes har ennå ikke fått diagnosen, og lever i dag med diabetes uten selv å vite om det.

Man tror at sykdommen har eksistert like lenge som menneskeheten selv. Vi kjenner beskrivelser av sykdommen som er over 2000 år gamle. Likevel er diabetes på mange måter fremdeles en gåtefull sykdom. Årsakene til at diabetes utvikles er en kombinasjon av arvelig disposisjon og miljøfaktorer, men hva som ligger bak selve sykdomsprosessen er uklart.

Diabetes betyr "noe som renner igjennom" og viser til den store urinmengden ved ubehandlet diabetes. Mellitus viser til den søtlige, honningaktige smaken urinen har ved diabetes. Det norske navnet på sykdommen, sukkersyke, har man gått bort fra fordi det fokuserer for mye på sukker i betydning av sukker i maten. I dag er fokus rettet mot sukkerinnholdet i blodet - blodsukkeret. Felles for alle personer med diabetes er at blodet inneholder for mye sukker, man er rett og slett "for søt".

Kilde: Hva er diabetes? (Informasjonshefte fra Norges Diabetesforbund)

Det finnes 2 hovedtyper av diabetes:

  • Rundt 25.000 nordmenn har type 1-diabetes. Type 1 diabetes-også kalt insulinavhengig diabetes- oppstår når immunsystemet ødelegger de insulinproduserende cellene (betacellene) i bukspyttkjertelen (pankreas). Som et resultat lager kroppen veldig lite eller ingen insulin på egen hånd. Personer med type 1 diabetes må ta insulin hver dag. Type 1-diabetes oppstår i alle aldersgrupper, men er mest vanlig hos barn, ungdom og unge voksne. Av grunner vi ikke kjenner til har kroppens eget forsvarsapparat (immunapparatet) oppfattet betacellene som fremmedelementer og ødelagt dem. Type 1-diabetes er i liten grad arvelig, i motsetning til type 2-diabetes. Rundt 600 nordmenn får diagnosen type 1-diabetes hvert år og Norge er på verdenstoppen når det gjelder barnediabetes. 200 barn under 14 år får diagnosen type 1-diabetes i Norge hvert år. De siste 30 årene er antall barn som får diabetes fordoblet i Norge. Sykdommen starter ofte med kraftige symptomer og diagnosen blir derfor raskt stilt. Personer med type 1-diabetes må ha insulintilførsel i form av injeksjoner. Insulinet blir ødelagt av fordøyelsesvæskene i mage-tarm og kan derfor ikke tas som tabletter.
  • Rundt 175 000 nordmenn har type 2-diabetes. Av disse regner vi med at nærmere halvparten har diabetes uten selv å vite om det. Antall nordmenn med type 2-diabetes er firedoblet de siste 50 år. Hvert år får anslagsvis 6000-7000 nordmenn diagnosen type 2-diabetes. Type 2 diabetes oppstår når pankreas ikke lager nok insulin, eller at insulinet virker for dårlig. Det er flest personer over 40 år som rammes og forekomsten øker sterkt med alderen. Men stadig yngre mennesker utvikler nå denne sykdommen. Personer med nære slektninger med sykdommen, som har høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdom, røyker, er overvektige og inaktivite er mer utsatt for å utvikle sykdommen3

Sykdommen skyldes dels at insulinet virker for dårlig, dels nedsatt insulinproduksjon. Type 2-diabetes er en alvorlig sykdom og en medvirkende årsak til utvikling av hjerte- og karsykdommer, hjerneslag, nyresvikt, blindhet, sår på føttene og amputasjoner. Utviklingen er ofte langsom med diffuse symptomer. Derfor kan det ta lang tid før riktig diagnose stilles.

Behandlingen baserer seg først og fremst på opplæring til egenomsorg. For å holde blodsukkeret på et normalt nivå brukes forskjellige tiltak: Justering av kostholdet, økt fysisk aktivitet og vektreduksjon hvis det er nødvendig. Mange (ca 70 %) personer med type 2-diabetes trenger blodsukkersenkende tabletter eller insulin i tillegg. Det er lettere å få til en regulering av blodsukkeret med insulin. For mange personer med type 2-diabetes er ofte blodsukkerreguleringen et stort problem, og derfor velger mange å bruke insulin.

1 International Diabetes Federation. Kilde: http://www.diabetesatlas.org/content/diabetes-and-impaired-glucose-tolerance
2 US Census Bureau. Prosjektering av verdens befolkning. Kilde: http://www.census.gov/ipc/www/popclockworld.html. verdens befolkning er 6,8 milliarder.
3 International Diabetes Federation. Datablad for diabetes og overvekt. Kilde: http://www.idf.org/home/index.cfm?node=1207.

 

Nå kjent som type 1 diabetes. Ved type 1 diabetes produserer ikke bukspyttkjertelen noe insulin, eller ekstremt små mengder med insulin. Personer med type 1 diabetes må ta insulininjeksjoner daglig.

Insulin er et hormon som produseres i bukspyttkjertelen (pancreas), i de såkalte Langerhanske øyene Insulinets oppgave er å regulere transport av sukker til kroppens celler, hvor det anvendes til energi. Faller konsentrasjonen av sukker i blodet uhensiktsmessig mye, slik at det ikke er tilstrekkelig til å sikre organismens celler den nødvendige mengde, sørger hormonet glukagon for å frigjøre depotsukker (glykogen) fra leverens depot.

Svangerskapsdiabetes

Svangerskapsdiabetes oppstår når graviditetshormoner og vektøkning blokkerer kroppens evne til å bruke insulin riktig. Denne typen diabetes kan påvirke kvinner som aldri har hatt diabetes. Svangerskapsdiabetes kan påvirke så mange som 7% av gravide kvinner.1 Denne typen diabetes går vanligvis bort etter barnet er født.

Svangerskapsdiabetes kan lede til høyt blodtrykk for moren og høy fødselsvekt for barnet. Det er også en økt risiko for å utvikle type 2 diabetes for deg og ditt barn i fremtiden. Ditt barn kan også ha en høyere risiko for overvektighet i barndommen.2 Du kan redusere disse risikoene ved å opprettholde en rimelig vekt, holde deg fysisk aktiv og foreta sunne matvalg. Amming kan senke ditt barns risiko for type 2 diabetes også. Snakk med din lege om å skape en kontrollplan som er rett for deg og ditt barn.

Graviditet og diabetes er i dag helt forenlig. Risikoen for barnedødelighet er i dag på nivå med hva den er for fødsler hos kvinner uten diabetes.

Diabetes i svangerskapet kan være en av tre typer:

  • Type 1 Diabetes (finnes vanligvis før svangerskapet)
  • Type 2 Diabetes (finnes vanligvis før svangerskapet
  • Svangerskapsdiabetes (oppstår i svangerskapet og går vanligvis over etter svangerskapet).

Tidligere eksisterende diabetes (både type 1 og type 2):

  • Planlegging er viktig
    Fordi et vellykket svangerskap er avhengig av at blodsukkeret er så normalt som mulig, er det viktig at man er godt regulert allerede før man blir gravid . Et sikkert prevensjonsmiddel gjør det enklere å planlegge en graviditet, noe som er viktig. Før et svangerskap påbegynnes bør man ha tilnærmet normal HbA1c (gjerne under 7.5 % ) i noen måneder. Dette kan kreve en omlegging av kost og insulindosering. Før du blir gravid, bør du også få øyne og nyrer (urin) undersøkt og vurdert. Alle kvinner som planlegger svangerskap bør spise folsyre 0,4 mg daglig i minst en måned før de blir gravide, og i første del av svangerskapet. Det kan forebygge noen misdannelser.

Type 1-diabetes:

  • Insulinbehovet under svangerskapet
    Insulinbehovet varierer under svangerskapet. Hos de fleste faller det i første del. Mange merker flere følinger som første tegn på at de er gravide. Enkelte får kraftige følinger eller insulinsjokk i de første svangerskapsmånedene. Dette er ikke farlig for barnet., men det er viktig for den gravide å unngå sterke følinger særlig om natten. I siste del av svangerskapet stiger som regel insulinbehovet. Umiddelbart etter fødselen faller insulinbehovet til under nivået før svangerskapet Det er derfor nødvendig med stadig endring av insulindosen. Egenmåling av blodsukker og stadig kontakt med lege er viktig.
  • Kosten under svangerskapet
    Små og hyppige måltider gjør det lettere å oppnå god blodsukkerkontroll. Rikelig karbohydrattilskudd er viktig, helst i form av grovt brød. Kaloritilførselen økes noe i den siste halvpart av svangerskapet, og man må sørge for rikelig tilførsel av vitaminer, jern og kalk ved å spise mye grønnsaker og frukt. Det er også fornuftig å ta tran.

Type 2-diabetes:

De aller fleste med type 2-diabetes bør bruke insulin under svangerskapet. Man bruker ikke blodsukkersenkende tabletter under svangerskapet. Også ved type 2 diabetes stiger insulinbehovet i siste halvdel av svangerskapet og enkelte må bruke store doser insulin særlig hvis de er overvektige før svangerskapet. Enkelte innvandrere særlig fra Pakistan og Sri Lanka har lett for å få type 2-diabetes. Ved type 2 diabetes kan det være lurt å unngå hurtig oppsugbare karbohydrater som pasta og ris og heller bruke rikelig med grønnsaker og grovt brød og vitamintilskudd.

Kilde: www.diabetes.no

1 American Diabetes Association. (Amerikanske diabetesforening) Svangerskapsdiabetes mellitus Diabetesbehandling 2003;26:S103-S105. Kilde . http://care.diabetesjournals.org/cgi/content/full/26/suppl_1/s103.
2 International Diabetes Federation. Hvem får diabetes? Kilde . http://www.idf.org/home/index.cfm?unode=3B96880C-C026-2FD3-87046988B851BC00 .

 

Tilbake til toppen
Bedre blodsukkerkontroll med SMS-varslinger

Glemmer du av og til å sette insulin, eller måle blodsukkeret ditt? Det er viktigere enn du tror å huske på nettopp dette - få hjelp her!

Dine HbA1c resultater

Les mer om HbA1c og blodsukkerresultater

Denne websiden inneholder informasjon om produkter som er målsatt til en stor mengde med tilhørere og kan inneholde produktdetaljer eller informasjon som ellers ikke er tilgjengelig eller gyldig i ditt land. Vennligst vær oppmerksom på at vi ikke tar noe ansvar for tilgang til informasjon som muligens ikke er i samsvar med noen gyldig juridisk prosess, regulering, registrering eller bruk i bostedslandet ditt.