Enten du lever med diabetes fra før eller utvikler svangerskapsdiabetes under graviditeten, er mulighetene gode for et friskt svangerskap. Her får du oversikten over årsaker, symptomer og konkrete råd for å holde blodsukkeret stabilt – for både din og barnets helse.
Det å få beskjed om at man har svangerskapsdiabetes, eller å bli gravid når man allerede har diabetes, kan føles overveldende for mange. Heldigvis viser erfaring at effektiv håndtering av blodsukkeret gir store helsegevinster for både mor og barn.
En proaktiv tilnærming til sykdommen er nøkkelen til en sunnere hverdag som gravid.
Kroppen går gjennom store endringer når man bærer frem et barn. Noen av disse endringene kan føre til glukoseintoleranse, som igjen gir høyt blodsukker.
Dette kalles svangerskapsdiabetes (GDM). Det er viktig å skille dette fra pregestasjonell diabetes, som er betegnelsen dersom du hadde diabetes (type 1 eller type 2) allerede før du ble gravid.
Forekomsten av svangerskapsdiabetes er økende over hele verden, og anslås å påvirke mellom 9 og 25 prosent av alle svangerskap.
Årsakene til økningen er sammensatte, men høyere alder hos førstegangsfødende og en generell økning i overvekt spiller inn. Samtidig har vi fått bedre metoder for å oppdage tilstanden tidligere.
Under graviditeten produserer morkaken hormoner som østrogen og kortisol. Disse hormonene er nødvendige for barnet, men de gjør også at kroppens celler blir mer motstandsdyktige mot insulin.
I et normalt svangerskap vil kroppen kompensere ved å produsere mer insulin. Men hos noen klarer ikke bukspyttkjertelen å holde tritt med den økende insulinresistensen. Resultatet er at blodsukkeret stiger.
Det ekstra sukkeret i blodet kan passere gjennom morkaken og gi barnet mer energi enn det trenger for vekst, noe som kan føre til at barnet blir større enn normalt. Risikofaktorer inkluderer overvekt, stor vektoppgang tidlig i svangerskapet, arvelighet eller PCOS (polycystisk ovariesyndrom).
Det skumle med svangerskapsdiabetes er at symptomene ofte går under radaren. De kan nemlig forveksles med helt vanlige graviditetsplager.
Dersom blodsukkeret blir høyt, kan du likevel merke tegn som:
For å fastslå diagnosen, vil helsepersonell utføre tester – vanligvis etter svangerskapsuke 24.
Den gode nyheten er at mellom 70 og 85 prosent av kvinnene som får denne diagnosen, klarer å kontrollere tilstanden kun ved hjelp av livsstilsendringer, uten behov for medisiner.
Uansett om du har hatt diabetes lenge eller fikk det under graviditeten, er oppskriften på et vellykket svangerskap mye av den samme: Tett oppfølging og gode rutiner.
Her er seks råd for veien videre.
Selv om du føler deg i fin form, er det avgjørende å møte til alle svangerskapskontroller.
Dette gir helsepersonellet mulighet til å overvåke både din og barnets helse nøye, ofte ved bruk av ultralyd og andre målinger for å sikre at alt utvikler seg som planlagt.
Legen din vil gi deg personlige mål for blodsukkeret, men generelle anbefalinger for gravide med svangerskapsdiabetes er ofte:
Har du diabetes fra før (type 1 eller 2), kan målene være noe annerledes, ofte mellom 3,9–5,3 mmol/L før mat. Det er viktig å måle blodsukkeret jevnlig for å se hvordan kroppen reagerer på ulike typer mat.
Et sunt kosthold er grunnmuren i behandlingen. Vurder å snakke med en ernæringsfysiolog eller klinisk ernæringsfysiolog som kan skreddersy en kostholdsplan tilpasset deg og graviditeten.
Forskning viser også at probiotika i kostholdet kan ha en positiv effekt på metabolismen og bidra til å forebygge svangerskapsdiabetes.
Dersom du har en høyere BMI, kan fysisk aktivitet potensielt halvere risikoen for å utvikle svangerskapsdiabetes. Moderat intensitet, som svømming eller raske gåturer, er glimrende aktiviteter som får opp pulsen uten å overbelaste kroppen.
Målet bør være 20–50 minutter med aktivitet, to til syv ganger i uken, men avklar alltid treningsmengde med legen din.
Når du jobber aktivt for å senke blodsukkeret, spesielt hvis du bruker insulin, kan du oppleve at det blir for lavt (hypoglykemi). Ha alltid karbohydrater lett tilgjengelige i nærheten, som druesukkertabletter, glukosegel eller drops, for raskt å kunne heve blodsukkeret igjen.
Informer gjerne partner, venner eller kolleger om hva de skal gjøre dersom du får føling.
For noen er kostholdsendringer alene ikke nok, og da kan insulin være nødvendig. Insulin er trygt for barnet både under graviditeten og fødselen.
Behovet for insulin kan endre seg drastisk gjennom svangerskapet. Ofte trenger man mindre i første trimester, og mer i andre trimester, før behovet kan flate ut eller synke mot slutten. Følg legens anvisninger nøye.
Det kan være krevende å håndtere diabetes under en graviditet, men husk å feire de små seirene underveis. Ikke la sykdommen overskygge gleden ved det som venter.
Meld deg på vårt nyhetsbrev
Få inspirasjon, praktiske tips og personlige historier som gjør hverdagen enklere for deg og dine.
