Når bør du kontakte lege? En guide til diabetes og komplikasjoner

Selv om du ikke ønsker å ringe legen for hvert minste spørsmål, er det viktig å huske at behandling av diabetesrelaterte helseutfordringer er mest effektiv når du kommer i gang tidlig. Ved å kjenne til tegnene på komplikasjoner, vet du når du bør søke råd eller akutt medisinsk hjelp.

Når bør du kontakte lege? En guide til diabetes og komplikasjoner

Å leve med diabetes krever at du er oppmerksom på kroppens signaler. Noen symptomer kan virke små, men de kan være tidlige tegn på at sykdommen påvirker nervesystemet eller andre organer.

Tegn du bør være oppmerksom på

Det finnes flere situasjoner hvor det er lurt å bestille en time hos legen for en sjekk:

  • Endringer i hverdagshelsen: Følelse av svimmelhet når du reiser deg, fordøyelsesplager som forstoppelse eller kvalme, samt endringer i synet kan være tegn på helseutfordringer knyttet til nervene.
  • Smerter eller nummenhet: Prikking, svakhet eller nummenhet i hender, føtter, armer eller bein kan indikere tidlig nerveskade som kan forverres over tid dersom det ikke tas tak i.
  • Hudproblemer og infeksjoner: Diabetes kan påvirke kroppens evne til å lege sår, og føre til hyppige infeksjoner i blære, bihuler eller skjede.
  • Høyt blodsukker: Hvis blodsukkernivået forblir over 13,3 mmol/L til tross for medisinering og økt væskeinntak, bør du kontakte legen.
  • Ketoner i urinen: Ved symptomer som sterke magesmerter, pustebesvær eller pust som lukter fruktig, er det viktig å få medisinsk vurdering.

Slik får du mest ut av legetimen

For at samtalen med legen skal bli så produktiv som mulig, er det nyttig å planlegge i forkant. Det anbefales å sende over blodsukkerverdiene dine før timen, for eksempel via en app eller e-post.

Under selve timen er det lurt å ha med en liste med spørsmål for å sikre at man dekker alt man lurer på. En ærlig dialog om både resultater og fysisk form gjør det lettere for legen å gi de beste rådene for din situasjon. Husk at du selv er eksperten på hva som fungerer i din hverdag.

Når bør du kontakte lege? En guide til diabetes og komplikasjoner
SYKEDAGER: Når du er uvel, bør du måle blodsukkeret oftere, da kroppens stressrespons ved sykdom ofte fører til høyere nivåer enn normalt. Foto: Getty Images

Planlegg for sykdomsdager

Når man blir syk med for eksempel influensa, påvirkes blodsukkeret. Det er derfor lurt å ha laget en plan sammen med helsepersonell på forhånd, slik at du vet nøyaktig hva du skal gjøre når du føler deg uvel.

  • Hyppigere måling: Sykdomshormoner kan føre til høyt blodsukker selv om du spiser lite.
  • Ketontesting: Dette er spesielt viktig for de med type 1-diabetes for å unngå syreforgiftning.
  • Væskeinntak: Forebygger dehydrering; drikk rikelig med sukker- og koffeinfri væske.
  • Karbohydratlager: Ha lettspiste karbohydrater tilgjengelig dersom du blir kvalm eller får føling.

Vær også oppmerksom på at enkelte medisiner, som antibiotika eller visse reseptfrie preparater, kan påvirke blodsukkernivået ditt. Informer alltid legen om alle symptomer og medisiner du tar.

 

Kilder og referanser:
  • Diabetes UK: "Diabetes when you’re unwell".
  • Mayo Clinic: "Hyperglycemia in diabetes - Symptoms & causes".
  • Nature Reviews Disease Primers: "Diabetic neuropathy" og "Diabetic ketoacidosis".
     

 

Del