Karbohydrater har stor betydning for håndteringen av diabetes. Når du spiser eller drikker noe som inneholder karbohydrater, bryter kroppen dem ned til glukose, noe som fører til at glukosenivået i blodet stiger. Denne glukosen fungerer som drivstoff for å gi deg energi.
For å frakte glukosen inn i cellene, frigjør bukspyttkjertelen insulin. Ved diabetes er denne prosessen forstyrret:
- Ved type 1-diabetes produserer ikke bukspyttkjertelen nok eller noe insulin i det hele tatt.
- Ved type 2-diabetes produserer den ikke nok insulin, kombinert med at kroppen har utviklet insulinresistens.
Dette fører til at glukose hoper seg opp i blodet i stedet for å bli brukt som energi. Høyt blodsukker (hyperglykemi) oppstår når det ikke er nok insulin tilgjengelig, mens lavt blodsukker (hypoglykemi) kan skyldes for lavt inntak av karbohydrater eller en ubalanse i medisineringen.
Ulike typer karbohydrater
Karbohydrater deles gjerne inn i tre hovedtyper: sukker, stivelse og fiber. Disse er bygget opp av sukkermolekyler som klassifiseres som enten enkle eller komplekse karbohydrater.
Enkle karbohydrater
Dette kalles ofte for "raske karbohydrater" fordi den enkle kjemiske strukturen gjør at kroppen omdanner dem til energi svært fort. Dette fører til en rask stigning i blodsukkernivået. Eksempler på enkle sukkerarter er fruktose og glukose (monosakkarider), samt sukrose, maltose og laktose (disakkarider).
Komplekse karbohydrater
Fiber og stivelse regnes som komplekse karbohydrater. Disse kalles gjerne "trege karbohydrater" siden kroppen bruker lengre tid på å bryte dem ned. Dermed påvirker de ikke blodsukkeret ditt like umiddelbart som de enkle variantene. Du finner disse i blant annet kornprodukter, grønnsaker og belgfrukter.
Kunsten å telle karbohydrater
Å holde oversikt over antall gram karbohydrater du får i deg, er avgjørende for å kontrollere blodsukkeret. Det kan føles overveldende i starten, spesielt med ferdigretter som har mange ingredienser, men små endringer kan gi store helsefordeler over tid.
Her er noen praktiske eksempler på mengder som tilsvarer omtrent 15 gram karbohydrater:
- Stivelse: 1 brødskive, 1/3 boks kokt pasta eller 4–6 kjeks.
- Frukt: 1 liten frukt eller 1,2 dl fruktjuice.
- Meieriprodukter: 2,4 dl skummet melk eller 1,8 dl yoghurt.
- Dessert: 2 små kjeks eller 1,2 dl iskrem.
Tips for en enklere måling
Det finnes flere metoder for å beregne karbohydratinntaket, og det handler om å finne det som passer din livsstil best.
- Les tabellen: Ta deg tid til å dobbeltsjekke næringsdeklarasjonen på pakningen.
- Forstå porsjonsstørrelser: Vei pastaen eller mål opp frokostblandingen for å få en følelse av hva en anbefalt porsjon faktisk er.
- Bruk hånden som guide: En knyttneve tilsvarer omtrent 2,4 dl (en kopp) med mat. En håndflate tilsvarer omtrent 85 til 115 gram.
- Bruk teknologi: Det finnes i dag mange apper og nettsider som gir fullstendig oversikt over næringsinnholdet i ulike matvarer.
KARBOHYDRATER I HVERDAGEN: Ved å lære deg mengden karbohydrater i vanlige matvarer, blir det enklere å beregne riktig insulindose og holde blodsukkeret stabilt. Foto: Getty Images
Glykemisk indeks og belastning
Glykemisk indeks (GI) er en måte å kategorisere matvarer på basert på hvor raskt de absorberes og påvirker blodsukkeret. Mat med lav GI (under 55) tas saktere opp og gir en roligere blodsukkerrespons.
Likevel forteller ikke GI hele historien, da den ikke tar hensyn til mengden karbohydrater i en normal porsjon. Her kommer glykemisk belastning (GB) inn som et nyttig verktøy for å beregne den faktiske effekten et måltid har på blodsukkeret ditt.
Slik leser du næringsdeklarasjonen
Når du ser på pakningen, er det flere punkter som er viktige for deg med diabetes:
- Totale karbohydrater: Dette tallet inkluderer både komplekse karbohydrater (fiber og stivelse) og enkle karbohydrater (sukker).
- Kostfiber: Disse bidrar til å bremse kroppens opptak av sukker, noe som hjelper deg med å holde et jevnt blodsukkernivå.
- Søtningsmidler (polyoler): Disse gir ofte færre kalorier og påvirker blodsukkeret mindre enn vanlig sukker fordi de ikke absorberes fullstendig av kroppen.
Kilder og referanser:
- The Diabetes and Nutrition Study Group (DNSG) of the European Association for the Study of Diabetes (EASD). Evidence-based European recommendations for the dietary management of diabetes. Diabetologia. 2023.
- Ojo OA, et al. Diabetes mellitus: From molecular mechanism to pathophysiology and pharmacology. Med Nov Technol Devices. 2023.
- Campos V, et al. Importance of Carbohydrate Quality: What Does It Mean and How to Measure It? J Nutr. 2022.
- Kirpitch AR, Maryniuk MD. The 3 R’s of Glycemic Index: Recommendations, Research, and the Real World. Clin Diabetes. 2011.
- Kulkarni KD. Carbohydrate Counting: A Practical Meal-Planning Option for People With Diabetes. Clin Diabetes. 2005.
- Reynolds A, et al. Carbohydrate quality and human health: a series of systematic reviews and meta-analyses. The Lancet. 2019.
- Pressemelding fra Roche Diagnostics Norge: Introduserer prediktiv CGM-teknologi, 3. november 2025.