hamburger overlay

Vi deltar på EHiN 2018

Vi deltar på Norges største arena for e-helse! I år kan du møte oss på EHiN 2018, Norges største møteplass for e-helse, 13. og 14. november i Oslo Spektrum! Vi er med for å vise hvilke løsninger vi har for avstandsoppfølging av diabetes, og for å finne fremtidige gode løsninger for personer med diabetes. Du finner oss i seksjonen Paviljongen. Visjonen bak EHiN er å bidra til et Norge som er i front med å forme fremtidens helsetjenester. En visjon vi stiller oss bak, og med vår deltagelse vil vi være en pådriver for økt bruk av teknologiløsninger i norsk helsesektor til beste...

Les mer

Avgrens resultater

Hyperglykemi (høyt blodsukker)

Hyperglykemi, eller høyt blodsukker, oppstår når blodsukkeret øker over ditt anbefalte område. Din lege vil fastsette det riktige blodsukkernivået for deg. Årsaken til høyt blodsukker kan være at du har: Spist for mye mat Lite eller ingen fysisk aktivitet Glemt å ta insulin eller tabletter Insulinbehovet ditt hr økt på grunn av stress, feber, skade eller sykdom Høyt blodsukker kan forårsake alvorlige komplikasjoner. Symptomer på høyt blodsukker er: Tretthet eller utmattelse Tørste Hyppig vannlating og mye urin Uskarpt syn Tørrhet i munn og slimhinner Kutt og sår som helbredes sent Uforklarlig vekttap Rask og kraftig pusting Gradvis dårligere allmenntilstand Oppkast og magesmerter Sløvhet eller bevisstløshet Det kan lukte aceton (neglelakkfjerner)av pusten. Disse symptomene er ofte de første tegn på diabetes, gjerne sammen med vekttap. Har man type 1-diabetes og disse symptomene bør man også måle ketonstoffer i urinen med en urinstiks. Er det ketoner i urinen, er dette et faresignal om at man enten er i ferd med å utvikle eller at man allerede har en syreforgiftning (ketoacidose). Man kan også få små mengder ketoner i urinen ved faste og etter en føling, men da er blodsukkeret ikke høyt. Det finnes nå også stiks som kan måle ketonlegemene i blod. Det kan være nyttig, spesielt under graviditet og hos insulinpumpebrukere. Syreforgiftning – diabetisk koma: Type 1-diabetes Ved type 1-diabetes kan høyt blodsukker utvikle seg videre til syreforgiftning (ketoacidose). I urinen omdannes ketosyrer til aceton, som også pustes ut og det lukter aceton av pusten. Ikke alle kan kjenne denne lukten, spør derfor andre om de synes det lukter aceton hvis du er i tvil. Forverres tilstanden ytterligere, blir bevisstheten nedsatt og til slutt blir man helt bevisstløs (diabetisk koma). Er denne utviklingen på gang, må man legges inn på sykehus. Type 2-diabetes Det forekommer nesten aldri at personer med type 2-diabetes får syreforgiftning. Det skyldes at de lager nok insulin til å hindre utvikling av ketoacidose. De kan imidlertid også få svært høyt blodsukker, for eksempel ved annen sykdom eller i forbindelse med behandling med kortisonlignende medikamenter. Dette kan bli så alvorlig at sykehusbehandling er helt nødvendig. Det er viktig å holde blodsukkernivået innenfor ditt målområde. God blodsukkerkontroll kan hjelpe til med å unngå hyperglykemier.

Les mer

Velge riktig blodprøvetaker

Det er flere årsaker, utenom feil håndtering, til smerte ved stikking i fingeren. Foruten korrekt håndtering, er den beste måten å unngå smerte på å velge passende lansett og blodprøvetaker. Derfor bør du være oppmerksom på hvor brukervennlig blodprøvetakeren (stikkepennen) er og antall trinn som er nødvendig for å stikke. Desto færre trinn, desto enklere håndtering. Det er også viktig å stille inn stikkedybdenn riktig. Den bør kunne fininnstilles etter dine behov. Med riktig innstilling, trenger lansetten ikke dypere inn i vevet enn nødvendig. Et annet viktig poeng er lansettens bevegelse når man stikker. Det er viktig fordi enkelte lansetter kan vibrere og stoppe brått, før de spretter tilbake. Dette kan forårsake mer smerte og skade i vevet. Dette gjør at flere nervefibre stimuleres, noe som gir enda mer smerte. Les mer om den unike lansett-teknologien fra Accu-Chek.

Les mer

Hypoglykemi (lavt blodsukker/føling)

Hypoglykemi oppstår når blodsukkeret blir for lavt.      Kroppen svarer på lavt blodsukker med symptomer som kan være forskjellige fra person til person og endres med tiden. Symptomer på lavt blodsukker kan være: Svette Skjelving Irritabilitet eller forvirring Uro Sult Hjertebank De kan imidlertid variere fra individ til individ, og endres med tiden. Ved svært lavt blodsukker kan folk virke beruset og få et glassaktig blikk. Det kan utvikle seg til bevisstløshet og kramper. Lavt blodsukker er ikke farlig, med mindre man får det i situasjoner hvor det er spesielt viktig å være helt våken og klar, for eksempel når man kjører bil. Føling er svært vanlig ved type 1-diabetes. Det forekommer også ved type 2-diabetes, men det er da sjelden alvorlig. Man kan ikke få for lavt blodsukker uten at man bruker insulin og/eller blodsukkersenkende tabletter. Noen ganger er det vanskelig å forklare hvorfor blodsukkeret har blitt lavt. Hos en person uten diabetes vil bukspyttkjertelen stoppe å produsere insulin om blodsukkernivået faller nedenfor normalt. Mens hos en person med diabetes vil insulinet som er injisert fortsette å fungere, selv når blodsukkernivået blir lavt. Lavt blodsukker kan skyldes at: Du har spist for lite Hatt for store fysiske anstrengelser Tatt for mye insulin eller tabletter Stress Bivirkninger fra andre medisiner Stort alkoholinntak, spesielt uten mat Regelmessig testing kan hjelpe deg med å unngå hypoglykemi. Det er viktig at du kontrollerer ditt blodsukker ofte. Ubehandlet, hypoglykemi kan gjøre at du blir bevistløs eller får kramper Behandling hvis personen er veldig medtatt eller bevisstløs: Mål blodsukkeret, det kan være vanskelig å avgjøre om symptomene skyldes lavt eller høyt blodsukker hvis man ikke kjenner personen. Hvis man er usikker og ikke har mulighet til å måle blodsukkeret, handle som om det skyldes lavt blodsukker. Hvis personen er bevisstløs, må du ikke gi mat og drikke Prøv å smøre for eksempel honning eller melis oppløst i litt vann på innsiden av kinnene eller på tennene. Mange med diabetes har glukagon(et hormon som frigjør glukose fra leveren) ferdig i engangssprøyte hjemme, og har pårørende som vet hvordan den skal settes. 1 mg (= 1 engangssprøyte) kan settes i muskelen på låret. Glukagon kan framkalle brekninger, så legg pasienten i stabilt sideleie. Når pasienten våkner, må vedkommende spise noe som inneholder karbohydrater. Hvis følingen ikke går over, må lege kontaktes - ring eventuelt 113. Legen kan gi intravenøs (direkte inn i blodårene) tilførsel av konsentrert sukker. Ved alvorlig hypoglykemi ved type 2-diabetes hos en som bruker tabletter, bør pasienten inn på sykehus fordi tablettene har så lang virketid.

Les mer

Type 2 Diabetes

Type 2 diabetes står for mer enn 90% av alle diabetestilfeller.1 Ved type 2 diabetes kan bukspyttkjertelen (pankreas) produsere nok insulin, men insulinet virker for dårlig. Dette kalles insulinresistens. Til slutt kan bukspyttkjertelen (pankreas) stoppe å produsere insulin. Type 2 diabetes rammer vanligvis personer over 40 år og forekomsten øker med alderen. Men stadig yngre mennesker utvikler nå sykdommen. Risikofaktorer for utvikling av type 2 diabetes er: Nær familie med diabetes Historie med svangerskapsdiabetes Overvekt Rase/etnisitet slik som afroamerikaner eller asiater.3 Fordi type 2 diabetes utvikles sakte og ofte er den vanskelig å oppdage, diagnostiseres mange først når senkomplikasjoner oppstår. Så mye som en tredjedel av personer med diabetes kan være udiagnostiserte.2 Behandlingen av type 2-diabetes baserer seg først og fremst på opplæring til egenomsorg. For å holde blodsukkeret på et normalt nivå benyttes tiltak som: Justering av kostholdet, økt fysisk aktivitet og vektreduksjon hvis det er nødvendig. I tillegg trenger nærmere 70% av personer med type 2-diabetes blodsukkersenkende tabletter eller insulin. Det viser seg å være er lettere å få til en god blodsukkerregulering med insulin. For mange personer med type 2-diabetes er ofte blodsukkerreguleringen et stort problem, og derfor velger mange å bruke insulin.  

Les mer

Alternativ stedstesting (AST)

Når du benytter AST testing fra for eksempel håndflaten, underarmen, låret eller leggen, må du være klar over følgende. Testing fra alternative steder er ikke alltid ideelt. Det er bestemte tidspunkter du ikke kan utføre en AST måling på da blodsukkeret forandres raskere i fingertuppen og håndflaten enn på de alternative stedene. Disse forskjellene kan føre til uriktig beslutning om behandling, som kan gi helseskader. Måling fra alternative steder kan utføres: Rett før et måltid Når du er fastened Du kan IKKE måle fra alternative steder: 2 timer eller mindre etter et måltid Etter trening Hvis du er syk Hvis du tror blodsukkeret ditt er lavt Hvis du ofte ikke merker at du har lavt blodsukker På tidspunkt med maksimal virkning av kortvarig insulin eller hurtigvirkende insulinanaloger Inntil 2 timer etter injeksjon av en kortvarig eller en hurtigvarende insulinanalog1 Konsulter deg med din lege/diabetessykepleier før du bruker andre steder enn din fingertupp for blodsukkertesting. Overse ALDRI symptomer på lavt eller høyt blodsukker. Om ditt blodsukkerresultat ikke er slik du føler, utfør en ny måling fra tykksiden av fingertuppen for å bekrefte resultatet.  

Les mer

Insulinbehandling

Når vi spiser, starter produksjonen av insulin i de Langerhanske øyer i bukspyttkjertelen (pankreas). Cellene som produserer insulin kalles beta-celler. Insulin er et hormon som hjelper cellene i kroppen med å ta opp sukker, slik at det kan nyttegjøres som energi for eksempel i en muskel. Bukspyttkjertelen er følsom for mat og når vi spiser sprøyter den insulin ut i blodet. Insulinet følger da med blodstrømmen til kroppens forskjellige celler. Personer som får type 1 diabetes, mister evnen til å lage insulin, og er derfor avhengig av å få tilført dette hormonet kunstig. De som har type 2, har som regel nok insulin, men insulinet virker dårligere (såkalt insulinresistens). Når kroppen ikke kan produsere sitt eget insulin er det nødvendig å tilføre insulin for å kunne opprettholde et stabilt blodsukker. Insulin kan injiseres ved hjelp av en sprøyte eller en penn, eller via en insulinpumpe. Insulin kan ikke tas som tablett fordi magesyren bryter det ned. Det er en mengde med insulintyper. Legen kan ofte foreskrive 2 typer insulin: måltidsinsulin og basalinsulin. Måltidsinsulin (bolus) er brukt for å kontrollere blodsukker etter et måltid, mens basalinsulin gis for å ha et stabilt basalnivå av insulin gjennom hele døgnet. Hvordan tar man insulin? Som regel taes insulin ved hjelp av sprøyter som man selv setter under huden, oftest rundt magen/navlen. Insulin ødelegges i tarmen og kan derfor ikke drikkes/spises. En spesiell type insulin kan settes intramuskulært (inn i muskelen). Noen bruker i dag insulinpumpe - denne gir en programmerbar innsprøyting av insulin under huden, slik at man slipper hyppige sprøytestikk. De ulike typene insulin All typer insulin har samme styrke, men ulike typer insulin virker med forskjellig hurtighet og varighet. Hovedtypene av insulin er:   Ekstra hurtigvirkende insulinanaloger Begynner å virke etter 10 - 20 minutter. Maksimal effekt etter 1 -2 timer. Varighet opp til 3 - 5 timer.  Hurtig-/korttidsvirkende insulin Virker i løpet av 30 minutter. Maksimal effekt i løpet av 1 - 3 timer. Varighet opp til 7 - 8 timer.  Middels langtidsvirkende insulin Begynner å virke etter 1,5 timer. Maksimal effekt etter 4 - 12 timer. Varighet opp til 16 - 20 timer.  Langtidsvirkende insulinanaloger Begynner å virke etter ca 1 time. Maksimal effekt etter 3-14 timer. Varighet opp til 24 timer.  Kombinasjon av hurtig- og middels langtidsvirkende insulin/insulinanaloger Begynner å virke etter 10 - 20 minutter. Maksimal effekt etter 1 - 4 timer. Varighet opp til 16 - 20 timer. Dosering av insulin Insulin tilpasses hver enkelts behov og matvaner. Som regel injiseres insulin 1-5 ganger om dagen, og gjerne en kombinasjon av kort- og langtidsvirkende insulin. I noen tilfeller må man være oppmerksom på at behovet for insulin blir større eller mindre: Når man er syk må som regel insulindosene økes. Da er det viktig å kontrollere blodsukkeret oftere enn det man vanligvis gjør. Når man har feber må insulindosene økes.Ved tøff fysisk aktivitet må man enten spise mer og/eller ta mindre insulin - man forbruker her mer og fortere blodsukker og kan derfor få for lavt blodsukker dersom man ikke justerer i forhold til dette.  Noen medisiner øker blodsukkeret og man må derfor øke insulindosene (kortison-holdige medisiner)  Ved operasjoner kan blodsukkeret øke av flere grunner - og blodsukkeret må derfor kontrolleres nøye.  Alkohol påvirker kroppens evne til å lage/gi ut sukker, og en person med diabetes kan derfor få for lavt blodsukker etter å ha drukket alkohol. Man må da ta mindre insulin. Insulin må sprøytes inn under huden, da det ellers ødelegges i tarmen. Insulinet injiseres 1 -5 ganger daglig og må balanseres i forhold til matinntaket for blant annet å unngå lavt blodsukker. Det finnes mange typer insulin på markedet. Mest vanlige er hurtigvirkende (3-5 timers varighet) og langsomtvirkende (12-16 timers varighet) insulin.

Les mer

Blodsukkersenkende tabletter (Orale medisiner)

Mange personer med type 2 diabetes produserer insulin, men det produseres enten ikke nok eller insulinet virker ikke så godt som det burde. Ofte vil legen starte personer med diabetes på en behandling bestående av kost og trening. Om dette ikke er nok, kan legen foreskrive tabletter. Om dette fremdeles ikke hjelper med å få kontroll på blodsukkernivået kan insulin være aktuelt også for type 2. Blodsukkersenkende tabletter: Det finnes tabletter som både øker kroppens insulinproduksjon og bedrer insulinvirkningen, og tabletter som kun har den siste egenskapen. Tabletter tas 1-3 ganger daglig og kan gi lavt blodsukker (hypoglykemi).

Les mer

Omsorg for en voksen

  Det å ta ansvar for omsorgen for en forelder, ektefelle eller venn er en utrolig sjenerøs avgjørelser--en som flere og flere personer står overfor hvert år. Omsorgsgivende forhold er både givende og stressende idet du lærer hvordan du kan hjelpe noen med å kontrollere deres diabetes, tilrettelegge andre medisinske tilstander og fremdeles finne tid for dine egne behov. Som en omsorgsgiver blir en allerede travel hverdag enda mer travel. Du kan ikke gjøre alt men du vil føle deg bra siden du vet at du gjør ditt beste. Du kan begynne med en skriftlig plan. Begynn med å snakke med en lege om tingene som personen du har omsorgen for, vil trenge. Tenk på alt, fra hjelp med handling av mat, transport med spesielt utstyr, administrasjon av medisin og daglig personlig omsorg. Deretter, fastsett hvem som vil være ansvarlig for å utføre disse tingene—fagfolk, du, eller villig familie og venner. Selv om diabetes kan kontrolleres føler folk seg ofte sliten av behovet til å kontinuerlig passe på hva de spiser, måle blodsukker og få nok fysisk aktivitet. Idet en person blir eldre kan disse kravene bli enda hardere og passe på, spesielt om de har andre medisinske problemer, slik som dårlig syn, redusert bevegelighet eller fordøyelsesproblemer. Husk at det kan være vanskelig for en person som blir eldre å godta fakta at han eller hun trenger hjelp. Ingen vil føle det som om de har tapt sin selvstendighet. Gjør ditt beste for å kontinuerlig snakke med din omsorgstrengende som en voksen, og gjør dem så involvert som mulig med hensyn til avgjørelser om deres egenbehandling. Jo mer selvhjulpen de forblir, desto mer energi har du til overs for deg selv. Tips til omsorg av voksne Det kan være hardt for noen personer å akseptere at de ikke lenger kan ta hånd om seg selv. Jobb med personen du har omsorg for, for å fastsette hvor mye han eller hun fremdeles kan gjøre. Bruk din fantasi, og du vil finne på måter å hjelpe personen du har omsorg for slik at de føler seg mindre avhengig av deg. Innled samtaler. Selv når du føler at det ikke er noe å snakke om, snakk om det som skjer utenfor vinduet eller nyhetene. Det å snakke hjelper til med å holde mennesker skjerpet og sosialt involverte. Gjør huset mer sikkert. Fall kan være følelsesmessig rystende, og kan gjøre at en person føler seg hjelpesløs og redd. Hjelp personen med å få hans eller hennes syn og hørsel kontrollert regelmessig, og fjern farer fra gangveier. Lag et tryggere bad ved å bruke en sklisikker matte i dusjen eller en dusjstol. Sikre at alle håndklebarrer er godt sikret, og overvei et hevet toalettsete om personen har problemer med å komme seg opp fra stoler. Oppfordre dine kjære til å holde seg involvert i samfunnsgrupper og følg opp ting som interesserer dem. Fysisk aktivitet, slik som gange eller hagearbeid, er flott for å holde en persons hjerne og kropp frisk. Bli involvert med en støttegruppe for omsorgsgrupper--enten spesifikk til omsorgsgivere for diabetikere eller en generell gruppe. Mange personer har stått overfor lignende utfordringer, og de vil ha gode råd til deg. Sett av tid til deg selv. Du vil behøve og fortjener tid til å sysle med egne interesser og mål. Omsorgsgiving betyr ikke at du må sette ditt eget liv på hold. Ta en nærmere kikk på deg selv. Om du ikke sover nok, viser tegn på depresjon, føler deg sint hele tiden eller overser deg selv, er det ikke sikkert omsorgsarbeidet fungerer. Ikke føl deg skyldig. Foreta de nødvendige endringer eller overvei en annen løsning.  

Les mer

Pages