hamburger overlay

Vi deltar på EHiN 2018

Vi deltar på Norges største arena for e-helse! I år kan du møte oss på EHiN 2018, Norges største møteplass for e-helse, 13. og 14. november i Oslo Spektrum! Vi er med for å vise hvilke løsninger vi har for avstandsoppfølging av diabetes, og for å finne fremtidige gode løsninger for personer med diabetes. Du finner oss i seksjonen Paviljongen. Visjonen bak EHiN er å bidra til et Norge som er i front med å forme fremtidens helsetjenester. En visjon vi stiller oss bak, og med vår deltagelse vil vi være en pådriver for økt bruk av teknologiløsninger i norsk helsesektor til beste...

Les mer

Avgrens resultater

Hyperglykemi (høyt blodsukker)

Hyperglykemi, eller høyt blodsukker, oppstår når blodsukkeret øker over ditt anbefalte område. Din lege vil fastsette det riktige blodsukkernivået for deg. Årsaken til høyt blodsukker kan være at du har: Spist for mye mat Lite eller ingen fysisk aktivitet Glemt å ta insulin eller tabletter Insulinbehovet ditt hr økt på grunn av stress, feber, skade eller sykdom Høyt blodsukker kan forårsake alvorlige komplikasjoner. Symptomer på høyt blodsukker er: Tretthet eller utmattelse Tørste Hyppig vannlating og mye urin Uskarpt syn Tørrhet i munn og slimhinner Kutt og sår som helbredes sent Uforklarlig vekttap Rask og kraftig pusting Gradvis dårligere allmenntilstand Oppkast og magesmerter Sløvhet eller bevisstløshet Det kan lukte aceton (neglelakkfjerner)av pusten. Disse symptomene er ofte de første tegn på diabetes, gjerne sammen med vekttap. Har man type 1-diabetes og disse symptomene bør man også måle ketonstoffer i urinen med en urinstiks. Er det ketoner i urinen, er dette et faresignal om at man enten er i ferd med å utvikle eller at man allerede har en syreforgiftning (ketoacidose). Man kan også få små mengder ketoner i urinen ved faste og etter en føling, men da er blodsukkeret ikke høyt. Det finnes nå også stiks som kan måle ketonlegemene i blod. Det kan være nyttig, spesielt under graviditet og hos insulinpumpebrukere. Syreforgiftning – diabetisk koma: Type 1-diabetes Ved type 1-diabetes kan høyt blodsukker utvikle seg videre til syreforgiftning (ketoacidose). I urinen omdannes ketosyrer til aceton, som også pustes ut og det lukter aceton av pusten. Ikke alle kan kjenne denne lukten, spør derfor andre om de synes det lukter aceton hvis du er i tvil. Forverres tilstanden ytterligere, blir bevisstheten nedsatt og til slutt blir man helt bevisstløs (diabetisk koma). Er denne utviklingen på gang, må man legges inn på sykehus. Type 2-diabetes Det forekommer nesten aldri at personer med type 2-diabetes får syreforgiftning. Det skyldes at de lager nok insulin til å hindre utvikling av ketoacidose. De kan imidlertid også få svært høyt blodsukker, for eksempel ved annen sykdom eller i forbindelse med behandling med kortisonlignende medikamenter. Dette kan bli så alvorlig at sykehusbehandling er helt nødvendig. Det er viktig å holde blodsukkernivået innenfor ditt målområde. God blodsukkerkontroll kan hjelpe til med å unngå hyperglykemier.

Les mer

Hypoglykemi (lavt blodsukker/føling)

Hypoglykemi oppstår når blodsukkeret blir for lavt.      Kroppen svarer på lavt blodsukker med symptomer som kan være forskjellige fra person til person og endres med tiden. Symptomer på lavt blodsukker kan være: Svette Skjelving Irritabilitet eller forvirring Uro Sult Hjertebank De kan imidlertid variere fra individ til individ, og endres med tiden. Ved svært lavt blodsukker kan folk virke beruset og få et glassaktig blikk. Det kan utvikle seg til bevisstløshet og kramper. Lavt blodsukker er ikke farlig, med mindre man får det i situasjoner hvor det er spesielt viktig å være helt våken og klar, for eksempel når man kjører bil. Føling er svært vanlig ved type 1-diabetes. Det forekommer også ved type 2-diabetes, men det er da sjelden alvorlig. Man kan ikke få for lavt blodsukker uten at man bruker insulin og/eller blodsukkersenkende tabletter. Noen ganger er det vanskelig å forklare hvorfor blodsukkeret har blitt lavt. Hos en person uten diabetes vil bukspyttkjertelen stoppe å produsere insulin om blodsukkernivået faller nedenfor normalt. Mens hos en person med diabetes vil insulinet som er injisert fortsette å fungere, selv når blodsukkernivået blir lavt. Lavt blodsukker kan skyldes at: Du har spist for lite Hatt for store fysiske anstrengelser Tatt for mye insulin eller tabletter Stress Bivirkninger fra andre medisiner Stort alkoholinntak, spesielt uten mat Regelmessig testing kan hjelpe deg med å unngå hypoglykemi. Det er viktig at du kontrollerer ditt blodsukker ofte. Ubehandlet, hypoglykemi kan gjøre at du blir bevistløs eller får kramper Behandling hvis personen er veldig medtatt eller bevisstløs: Mål blodsukkeret, det kan være vanskelig å avgjøre om symptomene skyldes lavt eller høyt blodsukker hvis man ikke kjenner personen. Hvis man er usikker og ikke har mulighet til å måle blodsukkeret, handle som om det skyldes lavt blodsukker. Hvis personen er bevisstløs, må du ikke gi mat og drikke Prøv å smøre for eksempel honning eller melis oppløst i litt vann på innsiden av kinnene eller på tennene. Mange med diabetes har glukagon(et hormon som frigjør glukose fra leveren) ferdig i engangssprøyte hjemme, og har pårørende som vet hvordan den skal settes. 1 mg (= 1 engangssprøyte) kan settes i muskelen på låret. Glukagon kan framkalle brekninger, så legg pasienten i stabilt sideleie. Når pasienten våkner, må vedkommende spise noe som inneholder karbohydrater. Hvis følingen ikke går over, må lege kontaktes - ring eventuelt 113. Legen kan gi intravenøs (direkte inn i blodårene) tilførsel av konsentrert sukker. Ved alvorlig hypoglykemi ved type 2-diabetes hos en som bruker tabletter, bør pasienten inn på sykehus fordi tablettene har så lang virketid.

Les mer

Type 2 Diabetes

Type 2 diabetes står for mer enn 90% av alle diabetestilfeller.1 Ved type 2 diabetes kan bukspyttkjertelen (pankreas) produsere nok insulin, men insulinet virker for dårlig. Dette kalles insulinresistens. Til slutt kan bukspyttkjertelen (pankreas) stoppe å produsere insulin. Type 2 diabetes rammer vanligvis personer over 40 år og forekomsten øker med alderen. Men stadig yngre mennesker utvikler nå sykdommen. Risikofaktorer for utvikling av type 2 diabetes er: Nær familie med diabetes Historie med svangerskapsdiabetes Overvekt Rase/etnisitet slik som afroamerikaner eller asiater.3 Fordi type 2 diabetes utvikles sakte og ofte er den vanskelig å oppdage, diagnostiseres mange først når senkomplikasjoner oppstår. Så mye som en tredjedel av personer med diabetes kan være udiagnostiserte.2 Behandlingen av type 2-diabetes baserer seg først og fremst på opplæring til egenomsorg. For å holde blodsukkeret på et normalt nivå benyttes tiltak som: Justering av kostholdet, økt fysisk aktivitet og vektreduksjon hvis det er nødvendig. I tillegg trenger nærmere 70% av personer med type 2-diabetes blodsukkersenkende tabletter eller insulin. Det viser seg å være er lettere å få til en god blodsukkerregulering med insulin. For mange personer med type 2-diabetes er ofte blodsukkerreguleringen et stort problem, og derfor velger mange å bruke insulin.  

Les mer

Type 1 Diabetes

Type 1 diabetes oppstår i alle aldersgrupper, men er mest vanlig hos barn, ungdom og unge voksne. Omtrent 3% av barn og ungdom har diabetes.1 Sykdommen starter ofte med sterke symptomer og diagnostiseres derfor fort følgende symptomer er vanlige: Unormal tørste og munntørrhet Hyppig vannlating Ekstrem tretthet/mangel på energi Plutselig vekttap Sår som helbredes sent Tilbakevendende infeksjoner Uskarpt syn Type 1 diabetes oppstår når kroppens immunsystem ødeleggerbetacellene som finnes i bukspyttkjertelens (pankreas) insulinproduserende celler (betacellene) Som et resultat av dette produseres minimalt eller ikke noe insulin. En person med type 1 diabetes må ha insulintilførsel i form av injeksjoner via: Insulinpumpe Insulinpenn Injeksjoner med sprøyte Insulinterapi sammen med sunne matvaner, regelmessig fysisk aktivitet og regelmessig blodsukkermåling er viktig i kontrollen av type 1 diabetes.  

Les mer

Svangerskapsdiabetes

Svangerskapsdiabetes oppstår når graviditetshormoner og vektøkning blokkerer kroppens evne til å bruke insulin riktig. Denne typen diabetes kan påvirke kvinner som aldri har hatt diabetes. Svangerskapsdiabetes kan påvirke så mange som 7% av gravide kvinner.1 Denne typen diabetes går vanligvis bort etter barnet er født. Svangerskapsdiabetes kan lede til høyt blodtrykk for moren og høy fødselsvekt for barnet. Det er også en økt risiko for å utvikle type 2 diabetes for deg og ditt barn i fremtiden. Ditt barn kan også ha en høyere risiko for overvektighet i barndommen.2 Du kan redusere disse risikoene ved å opprettholde en rimelig vekt, holde deg fysisk aktiv og foreta sunne matvalg. Amming kan senke ditt barns risiko for type 2 diabetes også. Snakk med din lege om å skape en kontrollplan som er rett for deg og ditt barn. Graviditet og diabetes er i dag helt forenlig. Risikoen for barnedødelighet er i dag på nivå med hva den er for fødsler hos kvinner uten diabetes. Diabetes i svangerskapet kan være en av tre typer: Type 1 Diabetes (finnes vanligvis før svangerskapet) Type 2 Diabetes (finnes vanligvis før svangerskapet Svangerskapsdiabetes (oppstår i svangerskapet og går vanligvis over etter svangerskapet). Tidligere eksisterende diabetes (både type 1 og type 2): Planlegging er viktig Fordi et vellykket svangerskap er avhengig av at blodsukkeret er så normalt som mulig, er det viktig at man er godt regulert allerede før man blir gravid . Et sikkert prevensjonsmiddel gjør det enklere å planlegge en graviditet, noe som er viktig. Før et svangerskap påbegynnes bør man ha tilnærmet normal HbA1c (gjerne under 7.5 % ) i noen måneder. Dette kan kreve en omlegging av kost og insulindosering. Før du blir gravid, bør du også få øyne og nyrer (urin) undersøkt og vurdert. Alle kvinner som planlegger svangerskap bør spise folsyre 0,4 mg daglig i minst en måned før de blir gravide, og i første del av svangerskapet. Det kan forebygge noen misdannelser. Type 1-diabetes: Insulinbehovet under svangerskapet Insulinbehovet varierer under svangerskapet. Hos de fleste faller det i første del. Mange merker flere følinger som første tegn på at de er gravide. Enkelte får kraftige følinger eller insulinsjokk i de første svangerskapsmånedene. Dette er ikke farlig for barnet., men det er viktig for den gravide å unngå sterke følinger særlig om natten. I siste del av svangerskapet stiger som regel insulinbehovet. Umiddelbart etter fødselen faller insulinbehovet til under nivået før svangerskapet Det er derfor nødvendig med stadig endring av insulindosen. Egenmåling av blodsukker og stadig kontakt med lege er viktig. Kosten under svangerskapet Små og hyppige måltider gjør det lettere å oppnå god blodsukkerkontroll. Rikelig karbohydrattilskudd er viktig, helst i form av grovt brød. Kaloritilførselen økes noe i den siste halvpart av svangerskapet, og man må sørge for rikelig tilførsel av vitaminer, jern og kalk ved å spise mye grønnsaker og frukt. Det er også fornuftig å ta tran. Type 2-diabetes: De aller fleste med type 2-diabetes bør bruke insulin under svangerskapet. Man bruker ikke blodsukkersenkende tabletter under svangerskapet. Også ved type 2 diabetes stiger insulinbehovet i siste halvdel av svangerskapet og enkelte må bruke store doser insulin særlig hvis de er overvektige før svangerskapet. Enkelte innvandrere særlig fra Pakistan og Sri Lanka har lett for å få type 2-diabetes. Ved type 2 diabetes kan det være lurt å unngå hurtig oppsugbare karbohydrater som pasta og ris og heller bruke rikelig med grønnsaker og grovt brød og vitamintilskudd.

Les mer