hamburger overlay

Vi deltar på EHiN 2018

Vi deltar på Norges største arena for e-helse! I år kan du møte oss på EHiN 2018, Norges største møteplass for e-helse, 13. og 14. november i Oslo Spektrum! Vi er med for å vise hvilke løsninger vi har for avstandsoppfølging av diabetes, og for å finne fremtidige gode løsninger for personer med diabetes. Du finner oss i seksjonen Paviljongen. Visjonen bak EHiN er å bidra til et Norge som er i front med å forme fremtidens helsetjenester. En visjon vi stiller oss bak, og med vår deltagelse vil vi være en pådriver for økt bruk av teknologiløsninger i norsk helsesektor til beste...

Les mer

Avgrens resultater

Insulinbehandling

Når vi spiser, starter produksjonen av insulin i de Langerhanske øyer i bukspyttkjertelen (pankreas). Cellene som produserer insulin kalles beta-celler. Insulin er et hormon som hjelper cellene i kroppen med å ta opp sukker, slik at det kan nyttegjøres som energi for eksempel i en muskel. Bukspyttkjertelen er følsom for mat og når vi spiser sprøyter den insulin ut i blodet. Insulinet følger da med blodstrømmen til kroppens forskjellige celler. Personer som får type 1 diabetes, mister evnen til å lage insulin, og er derfor avhengig av å få tilført dette hormonet kunstig. De som har type 2, har som regel nok insulin, men insulinet virker dårligere (såkalt insulinresistens). Når kroppen ikke kan produsere sitt eget insulin er det nødvendig å tilføre insulin for å kunne opprettholde et stabilt blodsukker. Insulin kan injiseres ved hjelp av en sprøyte eller en penn, eller via en insulinpumpe. Insulin kan ikke tas som tablett fordi magesyren bryter det ned. Det er en mengde med insulintyper. Legen kan ofte foreskrive 2 typer insulin: måltidsinsulin og basalinsulin. Måltidsinsulin (bolus) er brukt for å kontrollere blodsukker etter et måltid, mens basalinsulin gis for å ha et stabilt basalnivå av insulin gjennom hele døgnet. Hvordan tar man insulin? Som regel taes insulin ved hjelp av sprøyter som man selv setter under huden, oftest rundt magen/navlen. Insulin ødelegges i tarmen og kan derfor ikke drikkes/spises. En spesiell type insulin kan settes intramuskulært (inn i muskelen). Noen bruker i dag insulinpumpe - denne gir en programmerbar innsprøyting av insulin under huden, slik at man slipper hyppige sprøytestikk. De ulike typene insulin All typer insulin har samme styrke, men ulike typer insulin virker med forskjellig hurtighet og varighet. Hovedtypene av insulin er:   Ekstra hurtigvirkende insulinanaloger Begynner å virke etter 10 - 20 minutter. Maksimal effekt etter 1 -2 timer. Varighet opp til 3 - 5 timer.  Hurtig-/korttidsvirkende insulin Virker i løpet av 30 minutter. Maksimal effekt i løpet av 1 - 3 timer. Varighet opp til 7 - 8 timer.  Middels langtidsvirkende insulin Begynner å virke etter 1,5 timer. Maksimal effekt etter 4 - 12 timer. Varighet opp til 16 - 20 timer.  Langtidsvirkende insulinanaloger Begynner å virke etter ca 1 time. Maksimal effekt etter 3-14 timer. Varighet opp til 24 timer.  Kombinasjon av hurtig- og middels langtidsvirkende insulin/insulinanaloger Begynner å virke etter 10 - 20 minutter. Maksimal effekt etter 1 - 4 timer. Varighet opp til 16 - 20 timer. Dosering av insulin Insulin tilpasses hver enkelts behov og matvaner. Som regel injiseres insulin 1-5 ganger om dagen, og gjerne en kombinasjon av kort- og langtidsvirkende insulin. I noen tilfeller må man være oppmerksom på at behovet for insulin blir større eller mindre: Når man er syk må som regel insulindosene økes. Da er det viktig å kontrollere blodsukkeret oftere enn det man vanligvis gjør. Når man har feber må insulindosene økes.Ved tøff fysisk aktivitet må man enten spise mer og/eller ta mindre insulin - man forbruker her mer og fortere blodsukker og kan derfor få for lavt blodsukker dersom man ikke justerer i forhold til dette.  Noen medisiner øker blodsukkeret og man må derfor øke insulindosene (kortison-holdige medisiner)  Ved operasjoner kan blodsukkeret øke av flere grunner - og blodsukkeret må derfor kontrolleres nøye.  Alkohol påvirker kroppens evne til å lage/gi ut sukker, og en person med diabetes kan derfor få for lavt blodsukker etter å ha drukket alkohol. Man må da ta mindre insulin. Insulin må sprøytes inn under huden, da det ellers ødelegges i tarmen. Insulinet injiseres 1 -5 ganger daglig og må balanseres i forhold til matinntaket for blant annet å unngå lavt blodsukker. Det finnes mange typer insulin på markedet. Mest vanlige er hurtigvirkende (3-5 timers varighet) og langsomtvirkende (12-16 timers varighet) insulin.

Les mer

Blodsukkersenkende tabletter (Orale medisiner)

Mange personer med type 2 diabetes produserer insulin, men det produseres enten ikke nok eller insulinet virker ikke så godt som det burde. Ofte vil legen starte personer med diabetes på en behandling bestående av kost og trening. Om dette ikke er nok, kan legen foreskrive tabletter. Om dette fremdeles ikke hjelper med å få kontroll på blodsukkernivået kan insulin være aktuelt også for type 2. Blodsukkersenkende tabletter: Det finnes tabletter som både øker kroppens insulinproduksjon og bedrer insulinvirkningen, og tabletter som kun har den siste egenskapen. Tabletter tas 1-3 ganger daglig og kan gi lavt blodsukker (hypoglykemi).

Les mer

HbA1C

I tillegg til å måle blodsukkeret vil også din lege/diabetessykepleier gjerne vite noe om hvordan blodsukkernivået har vært over lengre tid - en slags gjennomsnittlig blodsukkerverdi. HbA1c eller glykosylert hemoglobin er nettopp et slikt mål. Her måles en verdi som sier noe om blodsukkeret i 2 til 3 måneder før prøven tas. Hemoglobinet finnes inne i de røde blodlegemene hvor det har som oppgave å frakte surstoff (oksygen) ut til cellen og karbondioksyd tilbake til lungene. Hemoglobinet har den tilleggsegenskap at det kan binde glukose til seg. Mengden glukose som blir bundet på denne måten avhenger av hvor høyt blodsukkeret er. Binding mellom hemoglobin og glukose kan ikke brytes, slik at et vedvarende høyt blodsukker over tid vil føre til at mer og mer sukker bindes fast. Det som så gjøres når man måler "langtidsblodsukker" eller HbA1c, er å bestemme "hvor mye sukker som er bundet til hemoglobin" (egentlig bestemmes den andel hemoglobin som har bundet sukker til seg). Svaret oppgis i prosent mens man bruker benevnelsen mmol/l når man bestemmer blodsukkeret. HbA1c er dermed en andel eller fraksjon av HbA1 som er den kjemiske betegnelsen på hemoglobin. En ideell HbA1c-verdi vil være 7 % eller under.1 Hva forteller resultatene? Hos en person som ikke har diabetes, er nesten 5 prosent av hemoglobinmolekylene festet til glukose til enhver tid. Ved diagnostisering har personer med diabetes vanligvis to til tre ganger flere hemoglobinmolekyler festet til glukose: 10,9 til 15,5 prosent. EASD (European Association for the Study of Diabetes) anbefaler et HbA1c-mål på 7 prosent eller mindre. For hver prosent HbA1c-nivået stiger utover det, øker risikoen for at du får diabetesrelaterte komplikasjoner betraktelig. Hvis du har høyere HbA1c-nivå enn 8 prosent, vil derfor legen din trolig anbefale at behandlingsplanen din endres. Hvor ofte bør du testes? NICE (National Institute for Clinical Excellence) anbefaler minst to HbA1c-prøver i året hvis blodsukkernivået ditt er stabilt. Anbefalingen er fire ganger i året for alle som har endret behandlingsplan eller ofte har opplevd høye blodsukkernivåer. På samme måte som for enkle blodsukkermålinger du utfører selv, kan du ikke se på HbA1c-resultatene alene. Fordi det er et gjennomsnitt, kan en person som ofte har både høye og lave nivåer, ha et HbA1c-nivå som ser normalt ut. Det er bare når resultatene sammenlignes med den daglige loggen, at hele bildet blir tydelig. Gjennomsnittlig blodsukker HbA1c-resultat 5,5 mmol/l    5 % 7,5 mmol/l    6 % 9,4 mmol/l    7 % 11,4 mmol/l    8 % 13,3 mmol/l    9 % 15,3 mmol/l    10 % 17,2 mmol/l    11 % 19,2 mmol/l    12 %   Ved hjelp av denne oversikten kan du se hvordan A1c-resultatet ditt er forbundet med det gjennomsnittlige blodsukkernivået. Hvis du for eksempel har et gjennomsnittlig blodsukkernivå på 9,4 mmol/l, blir A1c-nivået 7 prosent. Hvis A1c-resultatet er høyere enn anbefalt, er det viktig at du foretar tiltak for å oppnå bedre kontroll. Snakk med din diabetesveileder for å få forslag og støtte. EASD (European Association for the Study of Diabetes) anbefaler at personer med diabetes har et A1c-nivå på under 7 prosent, mens IDF (International Diabetes Foundation) foreslår 6,5 prosent eller lavere.  

Les mer

Fordeler med pumpeterapi

Hva med mer frihet... Med ACCU-CHEK® insulinpumpesystem kan du spise hva du vil når du vil, uten mye om og men når det gjelder mat og insulin. Bedre helse... Helserisikoer er redusert med opp til 76 % De nøyaktige insulindosene som du kan få med en pumpe kan lede til mindre variasjoner i blodsukkeret, bedre HbA1c, og en redusert risiko for alvorlige komplikasjoner slik som slag, nyresykdom, hjerteanfall og øyeskade.1,2 Selv en 1% forbedring i din HbA1c reduserer risikoen for diabeteskomplikasjoner.3 Og et liv mer likt det uten diabetes. Personer med diabetes på multiinjeksjonsbehandling er som speidergutter. De må alltid være forberedt. Men, hvis du har på deg ACCU-CHEK insulinpumpesystem betyr det ikke at du kan kaste ut din nødpakke. Pumpeterapi kan hjelpe deg med å være forberedt uten ekstra bry med sprøyter. I stedet for å måtte stoppe det du gjør for å ta sprøyter, hjelper ACCU-CHEK insulinpumpe med å automatisere din insulinterapi og holder deg gående hele dagen.  

Les mer

Forstå hvordan pumpen fungerer

  Pankreas kontra pumpen Pankreas, hos en person uten diabetes, slipper ut små mengder med insulin i kroppen for å regulere blodsukkernivået regelmessig. Mengden med insulin som frigis varierer med hvert individs interne ”klokke”, så vel som faktorer slik som fysisk aktivitet, forbrenning, stress og sykdom. Når en person spiser, frigir pankreas en ekstra mengde med insulin for å regulere blodglukosenivået. Insulinpumpeterapi er en behandling som imiterer pankreas og gir ut en konstant forsyning av insulin til kroppen og ekstra doser når det er nødvendig. Pumpeterapi kontra injeksjonsterapi I kontrast til insulinpumpeterapi imiterer ikke konvensjonell multiinjeksjonsterapi pankreas. En injeksjon for langtidsvirkende insulin kan ikke tilsvare kroppens varierende behov i løpet av dagen—og de som bruker denne teknikken kan måtte planlegge måltider og aktiviteter i henhold til deres injeksjonstider. 480 nøyaktige doser med insulin hver dag Fire doser er ikke nok. De fire dosene med insulin som en gjennomsnittelig person på omfattende injeksjonsterapi mottar matcher ikke nøyaktigheten med 480 doser per dag--en dose hvert tredje minutt--levert av en ACCU-CHEK® insulinpumpe. Pumpeterapi gir deg hyppige doser med hurtigvirkende insulin, hele dagen og natten. Hastigheten av din basale tilførsel kan skreddersys til din kropps metabolske behov og kan la deg sove, trene og spise med større fleksibilitet og sinnsro. Du programmerer pumpen til å tilføre bolusdoser med insulin før måltider eller matbiter for å kompensere for ditt kaloriinntak. Du kan fastsette den nøyaktige mengden og tidsreguleringen av hver bolus.

Les mer

Insulinpumper

Med insulinpumpe prøver man å få til en best mulig etterligning av kroppens normale insulinsekresjon. Hva er en insulinpumpe? En insulinpumpe er på størrelse med en liten mobiltelefon. Den har en ampulle/sprøyte med insulin som er koplet til en slange med en nål i enden. Nålen kan være et mykt plastrør eller av metall. Det brukes alltid hurtigvirkende insulin i en insulinpumpe. Hvordan virker en insulinpumpe? Nålen, som kobles til enden av slangen, festes under huden. Det vanligste stedet er på magen. Pumpen programmeres til å gi den mengde insulin som kroppen trenger (basaldosen). Dette utgjør ca 50% av totaldosen. Dette kan enkelt endres av brukeren selv dersom det er nødvendig. Resten, ca. 50%, settes i forbindelse med måltider, etter samme prinsipp som ved vanlig mange-injeksjonsbehandling. Forskjellen er at nå har man insulinet i pumpen og nålen på plass under huden. Man gir pumpen beskjed om hvor stor måltidsdosen skal være og setter denne. Altså ingen ekstra stikk. Hverdagen med pumpe? Nålen skiftes ca. hver 2. - 5. dag. Det er viktig med god hygiene når man skifter nål. Pumpen kan man ha på i de fleste situasjoner. Det finnes ulike måter å feste eller bære pumpen på. Man kan bære den i en lomme, i et belte i livet eller under klærne. Pumpen kan kobles fra i flere timer uten å ta ut nålen. Selv om man starter med insulinpumpe, er det mulig å ta pauser fra den, for eksempel ved sydenturer og lignende. Fordeler med pumpe Den gir muligheter for å etterligne en fysiologisk insulinprofil for hver enkelt bruker, spesielt om natten slik at risikoen for følinger og insulinsjokk reduseres. Man blir mindre avhengig av å måtte tenke på tidspunkter for måltider. Man har alltid insulinet med seg. Det blir betydelig færre stikk. Forsiktighetsregler Siden insulinpumpen bare leverer hurtigvirkende insulin, har ikke kroppen noe ekstra insulinlager. Det betyr at dersom ikke insulinet leveres slik det er tenkt, ved for eksempel stopp i nål eller slange, eller at nålen har sklidd ut, går man fort tom for insulin. Ketoacidose (syreforgiftning, svært høyt blodsukker) kan av den grunn utvikles i løpet av få timer. Derfor skal en pumpebruker alltid tenke ketoacidose ved magesmerter og kvalme.  

Les mer